Jeg startet å blogge om graviditeten for at venner og familie kunne følge med på oss da jeg bodde i Trondheim. Planen var å legge ned bloggen da Trym blei født, for jeg trodde at bare kjentfolk kom til å lese bloggen. Men, etterhvert fikk jeg flere lesere som ville følge oss videre - noe som jeg syns var ganske overraskende egentlig! Trodde ikke at ukjente der ute kom til å like bloggen min. Hver eneste kommentar, følger og leser setter jeg veldig pris på! Har ikke fått en eneste stygg kommentar her faktisk!
Blogging har blitt en hobby, og en plass jeg kan dele tanker og følelser med andre som er/har vært i akkurat samme situasjon som meg. Noen ganger er ikke alltid mamma den rette å spørre om ting, siden det er snart 22 år sida ho var i gamet. Hehe.. en del av dere føler jeg at jeg har blitt kjent med på et vis via bloggen. Har fortsatt lyst til å holde kontakten med dere! Dere skriver alltid så mye fint på mange av innleggene mine :) og, jeg følger dere også såklart!
For en stund tilbake leste jeg den berømte artikkelen om mammablogging i Foreldre og Barn. Jeg vet ikke helt hva jeg syns om den artikkelen, men jeg hadde iallfall ingen god følelse da jeg la fra meg bladet. Tanken på at jeg gjør noe mot Trym nå som kan slå tilbake på han i framtida, gjør meg litt kvalm egentlig. Det eneste jeg vil er å være verdens beste mamma for Trym. Jeg er kanskje litt for opphengt i dette, og ringer mamma i ett sett og spør "er det feil? Skulle jeg heller gjort sånn? Hva i svarte skal jeg gjøre?!" Dere mamser dere ute kjenner dere nok igjen i det. Mammarollen er en ekstremt sårbar rolle. Det skal ingenting til før man føler seg som verdens verste mams. For eksempel; en lege på helsestasjonen kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke ville amme selv etter alt abscess-styret. Tror dere det var no' moro, eller? NEI!
Det jeg prøver å si er at jeg vil ikke ha dårlig samvittighet for at jeg oppdaterer familie og venner om den lille familien vår. Man får ikke så mye ut av facebook egentlig.. jeg vet at iallfall mine venner og familien som bor andre plasser setter pris på at jeg blogger. Vi har jo fått tidenes nydligste sønn! Selvfølgelig skal de få lese om utviklinga og se bilder av han! Så, når jeg låser bloggen er det kun disse som får lese og se bilder. Dét trenger jeg ikke ha dårlig samvittighet for, eller hva? Jeg blogger jo for dere. Med låst blogg kan jeg også skrive litt mer privat, og ha full kontroll over leserne. Dem som vil kan legge igjen mailadressa si. Kanskje du får en invitasjon, kanskje ikke. Men, ikke ta dere nær av det hvis dere ikke får. Jeg vil bare være litt forsiktig. Og, jeg aner ikke hvem alle dere leserne er siden det kun er et fåtall av dere som kommenterer. Dette blei et overraskende langt innlegg du!
Jeg kommer til å ha bloggen åpen i en ukes tid, så blir den låst. Sender ikke ut invitasjoner før den tid. Fram til da blir det ingen blogging. Så, da ønsker jeg dere et godt nyttår i samme slengen! :)
- bare et fint bilde ;)












.jpg)